By og land
By og land, hand i hand
Rogaland er ikke en tilfeldig geografisk konstruksjon. Vi er et fylke med en lang historie, en felles identitet og en helt særegen evne til endring og nyskapning. Vi deler noen felles utfordringer, vi sitter på noen felles muligheter, og vi lever i en gjensidig avhengighet til hverandre. I byer, tettsteder og grender, spredt ut mellom fjord, fjell, hav og jordbruksland; Knyttet sammen av hurtigbåter, ferjer, broer og tuneller – men viktigst av alt - av en felles kultur. Og i årene fremover kommer det som binder oss sammen til å bli viktigere enn noen gang.
De nye grønne industrisatsingene som står på trappene er gode eksempler i så måte. De vil bli etablert over hele fylket, de vil kreve ren energi fra kraftkommunene i nord og øst, kapital og teknologi fra finans- og kompetansemiljøene i de store byene, og ikke minst arbeidskraft fra hele fylket. Grønn industrisatsing og balansert befolkningsutvikling krever i tillegg en aktiv samferdselspolitikk som binder hele Rogaland sammen.
Men den gjensidige avhengigheten stopper ikke med næringsutvikling og samferdsel: Universitetet i Stavanger og Høgskulen på Vestlandet er helt avgjørende for å forsyne distriktene med kompetent arbeidskraft i tiden fremover. De store gårdene på Jæren og de små brukene i Ryfylke og på Haugalandet, er helt avgjørende i å sikre matproduksjon i en tid med økende fokus på selvberging. Når det raser på Riksvei 13, er det ikke bare Suldøler der raser på, men også hyttesuldølen, eller trailere med oppdrettslaks på vei til Oslo.
Både byene og distriktene har særegne utfordringer og muligheter Arbeiderpartiet tar på alvor og vil prioritere i årene fremover. Utjevning av sosiale forskjeller, kultursatsing, infrastruktur, regionvekstavtaler og byvekst- og bygdevekstavtaler er noen eksempler. Vi trenger sterke byer som kraftsentrum innen utdanning, forskning, kultur og næringsliv – og vi trenger levende bygder, verdiskapning, matproduksjon og industri.
Da Arbeiderpartiet i 1933 tok i bruk parolen «By og land, hand i hand», stod Norge midt i en industrialiseringsprosess som skulle bli avgjørende for fremveksten av den moderne norske velferdsstaten. 100 år senere står landet foran et nytt og definerende industrielt skifte, og da som nå kan vi bare lykkes om vi samarbeider.
En aktiv bypolitikk
Byene spiller en viktig rolle i utviklingen av Norge, både økonomisk og sosialt. De er hjemsted for en voksende andel av befolkningen, og fremstår som stadig mer attraktive områder for å bo, leve, og å drive næringsvirksomhet.
Den rollen byene spiller i forhold til nyskaping, omstilling og etablering av nye arbeidsplasser er svært viktig. Den omfattende grønne omstillingen vi er inne i, innebærer et massivt behov for å kutte utslipp og skape jobber. Sterke byer, med handlekraftige politikere, et påskrudd næringsliv og et aktivt akademia, blir en svært viktig forutsetning for at Rogaland skal lykkes med den grønne omstillingen.
Transport og miljø
Vi blir stadig flere innbyggere i byområdene. Til nå har dette betyd økende utslipp fra transportsektoren.
Dette bildet er heldigvis i ferd med å endre seg. Hvis vi skal fortsette den positive utviklingen vi er inne i når det gjelder klimautslipp fra transportsektoren, må vi forsterke innsatsen på følgende områder:
1. Skifte til biler, båter og fly som forurenser mindre
2. Bytte til mer miljøvennlige transportformer som sykkel og kollektivtransport
3. Planlegge samfunnet slik at transportbehovet blir mindre
På punkt to og tre er det åpenbart at det er byene som må være motoren i å nå det ambisiøse nasjonale målet om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030.
I dag organiseres arbeidet for å nå klimamålene i byene gjennom såkalte bypakker. Bypakkene er avtaler om koordinering av innsats mellom stat, fylkeskommune og kommuner. Pakkene bidrar til bedre veier, bedre kollektivtilbud, bedre infrastruktur for sykkel, og bedre trafikksikkerhet.
I dag er det er ikke sammenheng mellom klimamålene og «gulrøttene» i bypakkene. Inntektene blir lavere dess mer biltrafikken reduseres, og dess mer elbilandelen øker. Dette må endres.
I tillegg må Rogaland fylkeskommune forsterke innsatsen for å etablere flere lav- og nullutslippsløsninger innen transport, på land og til vanns. Det må blant annet bygges videre på den løfterike utviklingen innen lav/nullutslipps ferjer og hurtigbåter. Mye av dette arbeidet må gjøres gjennom aktiv styring av fylkeskommunens mobilitetsselskap Kolumbus.
By-utfordringer
Byene er viktige motorer for den grønne omstillingen. Samtidig har storbyene åpenbare og særegne utfordringer. Disse dreier seg blant annet om store sosiale forskjeller, varierende boligstandard, høye boligpriser, utfordringer inne rus, og høye klimautslipp. Det må settes inn ekstra ressurser i de områdene som sliter mest med dårlige levekår. Dette gjennom blant annet gjennom en forsterket statlig områdesatsing.
Utfordringer som her er beskrevet må møtes ved hjelp av et enda sterkere og mer forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, bykommunene, og statlige myndigheter.
Rogaland Arbeiderparti vil:- At en betydelig andel av ressursene som tildeles gjennom Innovasjon Norge, ENOVA, Norges Forskningsråd og SIVA (Selskapet for industrivekst), kanaliseres til storbyene.
- At samarbeidet mellom Rogaland fylkeskommunen, bykommunene og staten, styrkes. Dette særlig med tanke på å nå klimamålene og andre miljømål.
- Videreutvikle og forbedre byvekstavtalene. Det statlige bidraget til store kollektivprosjekt må være minst 70%. I tillegg må dagens innebygde miljøparadoks fjernes. Vi må få bedre samsvar mellom mål og virkemidler i avtalene.
- Bidra til at det inngås og iverksettes byvekstavtale for Haugesund/Karmøy
- Ved inntektssvikt/overskridelser i prosjekter under byvekstavtalene, dekkes disse inn i en kombinasjon av økte statlige tilskudd, og kostnadskutt i prosjektene.
- Jobbe for at de som sliter med å betale regningene til Ferde og Flyt får kjøre innenfor timesregelen selv om de har utestående betalingsfordringer.
- Føre en samordnet areal- og transportpolitikk for å øke kollektivandelen og redusere klimautslippene.
- Aktivt støtte og forsterke utviklingen i retning av lav- og nullutslippsteknologi, innen kollektivtrafikken både på land, og til vanns.
- Jobbe for økt statlig finansiering av elektrifisering av hurtigbåter.
- Arbeide for at autonome passasjerbåter godkjennes og settes inn i trafikk i byene Egersund, Stavanger og Haugesund.
- Aktivt støtte og forsterke utviklingen av et sømløst transporttilbud, som omfatter buss, tog båt, sykkel og bildeleordninger.
- Arbeide for at alle barn i Rogaland skal ha en trygg skolevei.
- I aktivt samarbeid med kommunene, sørge for en arealdisponering, samt reguleringsplan- og byggesaksbehandling, som legger til rette for høy takt i boligbyggingen i pressområdene.
Rogaland Arbeiderparti vil overfor nasjonale myndigheter jobbe for at:
- Husbankens rolle som virkemiddel for å sikre familier med lav/middels inntekt tilgang til egen bolig, styrkes. I tillegg må Husbanken aktivt legge til rette for lokale virkemidler som kommunal garanti for egenkapital.
- Det kommunale inntektssystemet må innrettes slik at storbyene får minst like god inntektsutvikling som mindre kommuner.
- Videreutvikle områdesatsingene i Stavanger.
Levende grender og sterke regionssentra
Distriktskommunene i Rogaland står i 2022 ved et veiskille. De har alle muligheter for å lykkes med så snu negativ befolkningsutvikling, styrke et allerede innovativt landbruk, og realisere nye grønne næringsinitiativ. Vi ønsker et variert tilbud av arbeidsplasser, stabilt voksende innbyggertall og variert alderssammensetning. Dette krever en aktiv distriktspolitikk.
Skal vi klare å skaffe arbeidskraft til den nye grønne industrien, trengs det et velutviklet og fungerende kollektivtilbud. Skal vi klare å skaffe nødvendig kompetanse til både offentlig og privat sektor, må vi samarbeide med etablerte utdanningsinstitusjoner om desentralisert utdanning. Og skal vi skape velfungerende regionale arbeidsmarkeder, bolyst, muligheter for industriutvikling, og en fortsatt sterk eksportindustri, må vi styrke den digitale og fysiske infrastrukturen i fylket. Vi må redusere avstandene mellom muligheter og folk. Her spiller også satsingen på sterke regionssentra en viktig rolle.
Rogaland Arbeiderparti vil:
- Jobbe for at regionvekstavtalen til Dalane blir av et slikt omfang at den gir næringslivet i regionen et betydelig løft.
- Jobbe for at minst to rogalandskommuner får bygdevekstavtaler med staten.
- Skape større geografiske arbeidsmarked, gjennom å styrke eksisterende kollektivtilbud.
- Sørge for at fylkeskommunen fortsetter å satse på høyere utdanning i distriktene, som for eksempel gjennom tilbudet «Utdanning i Regionene» og MoR-prosjektet (Motivasjon, opplæring og rettleiing).
- Jobbe for å realisere vedtatte desentraliserte utdanningssentrene i Ryfylke og i Dalane. - Jobbe for gode mobile tjenestetilbud i distriktene, som tannlegebusser, passbusser og bokbusser.
- Styrke fiberutbyggingen og sørge for å dekke inn de siste hvite flekkene på kartet.
- Gi økonomisk støtte til utvikling av miljøvennlige og bærekraftige reisemål, som mat- og landbruks- og industrihistorieturisme.
- Fortsatt bidra til omstillingsprosjekter i kommunene.
- Jobbe for å styrke de mellomstore byene i fylket som har en viktig funksjon som regionssentre.
- Videreføre et sterkt jordvern for å sikre matjord som en avgrenset og uerstattelig ressurs. I planer hvor en må omdisponere matjord skal man ha en plan og areal for direkte overføring av jorda, og ikke nytte mellomlagring.
- Legge til rette for økt bruk av biogass.
- Styrke det regionale samarbeidet for å bidra til at store internasjonale bedrifter og annen næringsvirksomhet ønsker å etablere seg i Rogaland.
- Gjennom regionalt planverk og som regionalt høringstans, vil vi tilrettelegge for utvikling av gårdsbruk i form av f.eks. tiltak som gårdsturisme eller gårdsbutikk.
Rogaland Arbeiderparti vil overfor nasjonale myndigheter jobbe for:
- En enhetlig og samkjørt strategi for satsing på ny kraftkrevende industri.
- Sikre et bærekraftig og levedyktig landbruk og legge til rette for store og små bruk i hele fylket.
- Fremme gårdsbasert næringsutvikling.