Representant

Charlotte Sørås

Charlotte Sørås

Hvordan ble du medlem i AP? Jeg har vel siden ganske ung alder visst at Ap var "mitt" parti. Så reiste jeg en periode daglig på samme tog som Cecilie Bjelland, som jeg kjente litt fra før. Jeg kom ofte i snakk med henne om politiske saker, fordi jeg jobbet med næringspolitikk gjennom jobben min. Hun var veldig opptatt av at jeg måtte komme på et medlemsmøte. En dag møtte jeg henne og Torstein Tvedt Solberg, og de hadde et spesifikt møte de inviterte meg med på. Jeg sa ja og møtte opp. "Jeg trodde faktisk ikke du ville komme", sa Torstein med et smil. Det var litt morsomt. Jeg var jo bare nysgjerrig i starten, på hva dette var for noe.  

Hva er det fineste du vet med kommunen din? Stavanger og regionen rundt har alt du trenger. Strender, parker, skoger og fjell. Skitrekk en kort kjøretur unna. Så har vi veldig god politikk siden Arbeiderpartiet overtok makta, spesielt for unge, eldre og de som har minst. Gratis SFO, gratis trygghetsalarm, kapasitet og bemanning på sykehjem. Dette er ting som går direkte inn i folk sin hverdag og faktisk gjør en forskjell. Det tror jeg folk legger merke til, og det gjør meg veldig stolt å være del av. 

Hva er det beste/fineste med Rogaland? Rogaland er jo et Norge i miniatyr. Jeg elsker dette fylket. Fra Åna-Sira til Ølen og Sauda. Gjennom jobben min har jeg vært så heldig å få besøke alle kommunene og lært så mye om all historien som ligger langs Jæren og på Utsira. Jeg er fascinert av at vi har internasjonalt kjente perler som Preikestolen, og mer skjulte skatter som Flørli. Jeg er spesielt glad i dagsturhyttene over hele fylket som er nyåpnet denne perioden. Et lite skjul hvor du kan fyre i vedovnen og dra fram ei bok. Dele litt lunsj med nydelig utsikt. Det er helt i tråd med mine verdier. Samle folk uten at det trenger å koste noe. Dyrke fellesskap og tilhørighet til naturen.  Så mener jeg det skjer noe helt spesielt her hos oss nå, i linja fra bonde til kokk. Fra fjord og jord til folk samlet rundt et bord. Med matkunst i verdensklasse. Rogaland er matfylke nummer en. 

Hva gleder du deg mest til i året som kommer? Jeg gleder meg til å snakke med folk om politikken vår. Hvorfor det gir mening å gå for Arbeiderpartiet dette året, hvor viktig det er å styrke venstresiden. Det er mange lange linjer for framtidas samfunn som skal landes de neste årene. Med ny industri og arbeidsplasser over hele landet. Så skal vi bygge ut mer kraft. Da er det viktig at vi har en klar sosial profil på utbyggingen. Verdier som skapes gjennom etablering av ny industri må komme folk i lokalsamfunnet til gode. Det offentlige må ha styringen og kontrollen på det. Og det må skje i solidaritet med kommende generasjoner og med respekt for naturens egenverdi.Så gleder jeg meg til sommer med ungene. Vi skal sove masse i telt, og spise hundre poser marshmallows. 

Hvorfor stiller du til valg? Det gir mening å stille til valg for Arbeiderpartiet nå. Det er avgjørende å vise fram de sakene vi er opptatt av, og vise at det faktisk vil gjøre en forskjell for folk. Det har svært mye å si hvilke partier som har flertall, også på kommunalt og regionalt nivå. Det betyr noe for hvordan verdier blir fordelt. Hvor mange tjenester folk får igjen for skatten som betales inn. Hvor mye topplederen tjener i forhold til den ansatte. Hvor mange barn som får anledning til å bygge vennskap på SFO. Hvor mye tid det er til stell for bestemor på sykehjem. Dette styres politisk.  

Ved de to forrige valgene hadde jeg jobber som ikke lot seg kombinere. Så har jeg hatt veldig små barn som har trengt all min oppmerksomhet. Nå har de blitt litt større, og jeg er litt varmere i trøya etter tre år med politikk på heltid. For meg har politikk gradvis blitt en større del av livet for hvert år som har gått, egentlig. Det slår meg fremdeles at det er politikk i absolutt alt vi holder på med hver dag. Det er et stort ansvar å bli folkevalgt, og jeg kjenner på det. Samtidig så er jeg klar for å bidra til helheten. Mest av alt er jeg glad i folk og liker å diskutere hvordan vi skal gå fram. Sånn har det vært siden jeg var liten, egentlig. Og i politikken blir den type engasjement som regel satt ganske greit pris på. 

Hva er din hjertesak? Hvis jeg skal velge en ting, så må det bli ensomhet. Det inngår i så mange andre områder av politikken. På jobb, på skolen, på sykehjemmet. Ensomhet har blitt et alvorlig samfunnsproblem. Det er noe av det mest skadelige et menneske kan bli utsatt for, og i dag er det så mange som er ensomme. Tenk å være helt ny i Norge og skulle lage deg nye sosiale nettverk. Tror du det er enkelt? Jeg tror alle sammen kjente på ensomhet gjennom pandemien. Og det som uteble, var ikke bare middager med familien, men det sosiale livet i samfunnet rundt oss. Tilfeldige møter på butikken, drøsen over kaffekopp på jobb, en utveksling på bussen. Vi vet nok fremdeles ikke omfanget av ringvirkninger etter de årene. Så tror jeg vi kan skylde mye på teknologien. Den har gått fra å være et tilskudd, til å bli kjernen i hverdagen for mange av oss. Alle tjenester foregår der og vi er limt til en skjerm. Vi mister mye som samfunn av at blikk møtes sjeldnere, tror jeg. Derfor er jeg opptatt av å samle folk på steder hvor skjermen ikke har en naturlig rolle. Der du ikke må betale eller prestere. Bare være den du er. Og høre til. 

Jeg snakker ikke bare om sosial ensomhet heller. Jeg tror mange kan føle seg ensomme på den måten at de mangler tilknytning uavhengig av folkene i rommet. Fremmedgjort på jobben. Fjern fra den offentlige samtalen. Mangel på følelsen av å være "påkoblet" samfunnet. Det tror jeg er et større og mer alvorlig problem enn vi gjerne tar innover oss. 

Hva fikk deg inn i politikken? 22. juli 2011. Jeg satt med en tre uker gammel baby i fanget og kjente at jeg ikke bare kunne sitte og se på lengre. Jeg måtte melde meg på og vise engasjementet. Det ble avgjørende for å møte opp og se hva partipolitikk egentlig gikk ut på. Det gikk litt tid før jeg ble medlem. Men så ble jeg tatt så varmt imot av folk da jeg stilte, at jeg etter hvert kjente på et større og større engasjement. Så da jeg meldte meg inn, kjentes det som den mest naturlige ting i verden.